Rock And Roll Machine?

Dårlig med aktivitet her for øyeblikket. Jeg har gått over til å blogge på utenlandsk, på http://deathinherroom.blogspot.com/. Det begynte som et eksperiment, men nå er det visst slik det blir fremover.

Hyvä jutto! :)

Thnks Fr Th Mmrs

2007 var et merkelig år i enkelte henseende. Blant annet falt jeg i langt større grad enn vanlig for singler, mens jeg i nyutforskelsesveien var mer anglofil enn noengang tidligere. Jeg har dessuten i ekstrem grad knyttet nye og gamle låter til opplevelser i år. The Fray - How To Save A Life og The Magic Numbers - This Is A Song og Take A Chance er totalt sveiset fast til Laos-reisen, Bloc Party - The Prayer er veldig, veldig Arvika, Rufus Wainwright - Tower Of Learning er kvelden da Tassen døde, mens The National - Apartment Story er alle de bra greiene som skjedde på høsten/vinteren.

Det var få konserter i år, men desto flere bøker og filmer. Sex and the City på DVD fortjener også å nevnes :)


Her følger favorittene, uten rangering:

ALBUM
The National - Boxer
Editors - An End Has A Start
Babyshambles - Shotter's Nation
Kent - Tillbaka Till Samtiden
Arcade Fire - Neon Bible
Rufus Wainwright - Release The Stars
Bloc Party - A Weekend In The City
Klaxons - Myths Of The Near Future
Cloud Cult - Meaning Of 8
Damien Rice - 9

SINGLER
Rihanna - Umbrella
Robyn feat. Kleerup - With Every Heartbeat
Kanye West - Stronger
Editors - Smokers Outside The Hospital Doors
My Chemical Romance - Famous Last Words
Mika - Relax (Take It Easy)
Justin Timberlake - What Goes Around... Comes Around
Fall Out Boy - This Ain't A Scene, It's An Arms Race
Maroon 5 - Won't Go Home Without You
Natasha Bedingfield - Soulmate

BØKER LEST
Jon McGregor - If Nobody Speaks Of Remarkable Things
Susan Hill - The Woman In Black
Markus Zusak - The Book Thief
Nick McDonell - Twelve
Paul Auster - Travels In The Scriptorium

FILMER SETT
Control
Stardust
9 Songs
Love Actually
Breakfast At Tiffany's

Tassen (12.05.1995 - 21.12.2007)

Om jeg var alene, såret, sliten, trist, fullstendig ødelagt, lykkelig, ekstatisk eller bare tilfreds fantes det alltid et lite nurk som var med i tankene mine. De av mine venner jeg har blitt glad i som ikke har møtt ham hadde jeg allerede en introduksjon klar for, fordi jeg siden jeg så ham har elsket Tassen mer enn noe annet.

Da vi kjøpte Tassen var han et av to søsken som var igjen av kullet. Broren hans hadde et pelsproblem, men det viste seg i etterkant at Tassen, med støvallergi, var den virkelig problematiske pelsbroren. I bilen på vei hjem kastet han opp på jakken min, fordi han var så redd, og da han kom inn i huset i Haukveien kunne han knapt røre seg i pur skrekk. Den første uken sov jeg dårlig på kjøkkengulvet, og han sov over halsen min, fordi pulsen min var det eneste trygge han kjente til.

En gang måtte jeg kaste meg foran en snøbrøytemaskin så den sto på bremsene (du skjønner ikke hvor redd du er før du ligger på veien foran den) fordi han løp rett ut i veien. Jeg holdt ham da han skalv som et aspeløv de første gangene han fikk vaksiner hos veterinæren og var så redd at jeg trodde han skulle dø. Da han hadde ryggplager og mamma ringte meg hver kveld sov jeg ikke på uker fordi jeg var så redd for at han skulle dø om jeg ikke tenkte på ham.

Han møtte Kåre og bet ham i hårene på leggen. Gud, han hatet Kåre. Han var ikke nevneverdig glad i Anniken og Helge heller, generelt sett var mennesker som tok de han elsket fra ham ikke særlig kule. Trappeoppgangen i huset der farmor bodde var kanskje mest hat av alt, gjenlyden ga ham helt angst. Når han hoppet fra spor til spor i høy sne så han helt sprø ut.

Første gangen Tassen møtte Erlend hadde han akkurat hatt et drastisk allergiutbrudd pluss flassutbrudd grunnet for sterk hundeshampoo. Han hadde dessuten spist en pose tørrfisk og luktet herk. Jeg tror ikke han var særlig keen på livet på Toten.

Under Tassens første sommer i mitt liv bodde han tre uker hos mormor - med Ivan, som da var kattunge. De elsket hverandre, og hver gang Tassen forsto at en bildør var åpen fordi han skulle hoppe inn tok han det for gitt at det var dit det bar. Det var faktisk den enkleste måten å få tak i hunden på dersom han stakk av: åpne bildøren og mumle noe om Ivan, og VIPS! satt han i bilsetet blid som sola. Han lå alltid på hattehyllen bak baksetet og tittet ut bakvinduet. Gikk berserk dersom folk med barnevogner gikk forbi mens man stoppet på rødt lys.

Christian utfordret Tassen en gang, i en stahetsduell. "Voff!" "Nei." "Voff!" "Nei." "Voff!" "Nei." "Voff!" "Nei." "Voff!" "Nei." "Voff!" "Nei." "Voff!" "Nei." "Voff!" "Nei." "Voff!" "Nei." "Voff!"... og slik gikk det i nesten tre kvarter før Christian ga opp og Tassen svinset fornøyd avgårde med et siste, overlegent "Mvoff!". Jeg likte ikke pølser, så han spiste ikke pølser. Om det fantes grillet kylling i nærheten kunne han gråte i timer til han fikk det han ville. En gang lot vi en handlepose ligge ubevoktet på bordet, og han foretok sin første og siste ferd til høyere strøk for å stå på hodet ned i varene.

Jeg har alltid forkynt at hjertet ikke uforbeholdent kan tilhøre et annet individ, og jeg har tatt helt feil. Jeg kommer til å elske dette lille, fantastiske vesenet resten av livet.

Get Cape, Wear Cape, Fly

Full nakkelås med tilhørende hodepine.
Jul i Örebro.
Jobb i Helsinki i mellomdagene.
Nyttår i Oslo.
Tilbake til karrieren.

Kjære verden,
Jeg elsker livet mitt.

C

Moon River And Me

Sett Breakfast at Tiffany's?
Hvis ikke, se den. Klassiker betyr ikke nødvendigvis kjedelig, og du vil bli overrasket over hvor promiskuøs Audrey Hepburn er i rollen som Holly Golightly. Jeg så den selv for første gang i sommer, og elsket den. En annen finurlighet den bragte med seg var lysten til å bo i New York - en trang jeg trodde døde for godt da jeg besøkte byen og fant den heller lite tiltalende. Noe sier meg at den tilbakevendte lysten ikke har så mye med NY å gjøre som sådan, uten snarere min forkjærlighet for by fremfor land.

Uansett, det er ikke film jeg har på hjertet. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg har på hjertet. For en ung dame som etter hvert har blitt godt vant med å alltid ha løsninger klare for enhver situasjon er det fundamentalt skremmende å ikke vite hva man skal foreta seg. Det virker som om jeg, uansett hvor jeg snur meg, blir møtt med fundamentale problemstillinger jeg må forholde meg til.

Er tilværelsen jeg kjenner til så basert på jakten på lykke at angsten for ikke å være lykkelig paralyserer meg når det forventes at jeg skal ta en sjanse? For en måned siden var jeg på konstant på randen av neste vredesutbrudd fordi livet ikke bragte meg de utfordringene jeg ønsket, og nå... er jeg utfordret og panisk.

Moon River, wider than a mile,
I'm crossing you in style some day.
Oh, dream maker, you heart breaker,
wherever you're going, I'm going your way.
Two drifters, off to see the world,
there's such a lot of world to see.
We're after that same rainbow's end,
waiting around the bend,
my huckleberry friend,
Moon River and me.

Vem Vet?

At jeg nettopp i dag morges skrev nettopp innlegget under er helt merkelig. Mulig jeg hadde et sleng av å være synsk - synd jeg ikke benyttet muligheten til å forutse ukens lottotall.

To be continued...

Warlocks In Her Ear

Har vært hjemme en uke, men er fremdeles jet lagged. Det har imidlertid bedret seg fra at jeg våkner klokken 04:00 til rundt 06:30, så rundt julaften bør jeg være i stand til å sove til 09:00 :p Har ikke helt bestemt hva jeg skal gjøre med julen i år, etter all fartingen denne høsten frister det mest å bare være hjemme, men da får vel familien helt krampe. Får se hva det blir til.

Jobbmessig sett var det helt ålreit å komme tilbake. Har kanskje fått litt perspektiv på hva jeg er lei av og hva jeg liker ved jobben min, samtidig som jeg har fått litt tid til å tenke på hva jeg kunne tenke meg videre. Håper at de siste dagene før jul bringer litt klarhet i hva denne arbeidsplassen min ser for seg at jeg skal bedrive de neste årene med.

I morgen kveld skal jeg ut med ettermarkedsavdelingen og drikke juleøl, samt "feire" at tre av dem forsvinner ut til andre jaktmarker. Beklageligvis er et par av de avtredende blant mine favorittkollegaer, så det blir sikkert litt grining om jeg kjenner meg selv rett. Mitt eget team har vært behagelig stabilt det siste halvåret, og jeg koser meg med å se at de trives på jobb. Det er mulig at vår stadige tilgang på godis har noe med saken å gjøre, men jeg velger å tro at det ikke er den eneste innvirkende faktor.

I går fikk jeg ny telefon. Den gamle druknet i øl for et års tid siden, men har på haltende vis holdt seg i live, og jeg har vært for sløv til å bytte den ut. Nå tenkte jeg imidlertid at det var på tide, og har dermed fått et eksemplar som var langt mer high tech enn det jeg ønsket - selv om jeg fikk den enkleste modellen. Jeg er flink med programvare, og de aller fleste duppeditter behersker jeg fint etter kort tid, men mobiltelefoner gir meg av en eller annen grunn helt vegring. Sannsynligvis pga telefonskrekken, som for øvrig tar helt av for tiden. Et års tid som huleboer kunne passet meg fint, så lenge jeg hadde hatt tilgang på mail og fått betalt for det :p

I'm Ready To Play Now

Så var man tilbake hjemme igjen. Tre ukers ferie har på samme tid gått veldig fort og veldig sakte, og i morgen bærer det tilbake til kontoret. Det blir litt godt, tror jeg glemte å sette pris på livet mitt i månedene før jeg dro.

Apropos ting jeg har glemt å sette pris på:

Eskobar - A Thousand Last Chances
Jeg kjøpte denne skiva ikke så lang tid før jeg flyttet til Finland, og i den første leiligheten jeg bodde ble den spilt nesten konstant. Enkelte av låtene, som Love Strikes, You Got Me, Fly On The Wall, Even If You Know Me og Bring The Action var gode soundtrack for ny by, og da skiva forsvant på mystisk vis et sted under tre-fire bilbytter under veldig kort tid var det ganske trist. Av en eller annen grunn gikk tapet imidlertid i glemmeboka før jeg fikk anskaffet et erstatningseksemplar helt frem til nå. Amazon.co.uk er min venn.

The National - Boxer
Denne dukket opp som anbefaling på amazon.co.uk etter at jeg hadde kjøpt et eller annet bra, og havnet derfor i handlekurven. ILYBICD, Editors og Interpol er nærliggende sammenligninger. Veldig, veldig god vokal, og et par fantastiske låter som Fake Empire, Brainy, Slow Show og Apartment Story stikker seg ut, men hele skiva er god.

Even If You Know Me, Don't Say Hello

Etter å ha krøpet tilbake til virkeligheten fra influensaens klamme grep har jeg hatt en helt fantastisk uke. Vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg blir arbeidsledig en vakker dag, jeg ville gått på veggen og revet av meg håret innen få uker, tror jeg.

Dette er den første ettermiddagen av tre ukers ferie, og jeg vet ikke riktig hva jeg skal ta meg til. Min kjære mor lander på Vantaa i totiden i morgen, så det er ikke aktuellt med noen større spillopper i dag. I morgen kveld blir hun dog overlatt til seg selv her i Tapiola mens jeg drar på innflyttingsfest i byen. Dumt å legge ut på lange flyreiser uten en grundig baksmell under topplokket ;)

Et par endringer har blitt gjort til ønsket reiserute, men jeg tror det blir bra. Lurer på hvor mange dager det tar før hjernen min skjønner at den ikke trenger å våkne av seg selv hvis ikke vekkerklokken ringer... vel, det tar vel sikkert jetlagen seg av, som vanlig. Etter ferien er det så mye, mye, mye som må tenkes gjennom og bestemmes at jeg nesten får pusteproblemer. Men først, ferie.

Catch you on the flip side!

Let Me Take You On A Trip

KinaKinaKinaKina!

Jeg drømmer om biffstrimler (var det noen som nevnte avhengighetsdannende smakforsterkere?) og kjenner pulsen som er så fundamentalt annerledes enn vår vestlige trenge seg på allerede.

Dette er foreløpig ønsket reiseplan:

19.-22. november - Beijing

23. november - Nattog til Suzhou, dagen der, hotell i Suzhou

24. november - dagen i Suzhou (sightseeing med Gao Lei?)

25. november - tog til Hangzhou på morgenen, buss videre til Chang Hua, buss videre til Tai Ping Qiao, innsjekking på hotell, Whitehorse Cliff og Lao Dui Xi.

26. november - Tilbake til Hangzhou, innsjekking på hotell, Vestsjøen

27. november - På morgenen tog til Shanghai og innsjekking på hotell, gamlebyen, kveld ved The Bund ved Huangpoelven

28. november - Shanghai (Erlend flyr til Beijing tidlig på morgenen)

29. november - Shanghai

30. november - tidlig fly til Beijing

1.-5. desember - Beijing