Missing You

Trøtt, men produktiv (på bloggfronten) søndag.
Etter foregående innlegg gjorde jeg et Jake Gyllenhaal-søk på youtube, hvilket bragte meg til en Brokeback Mountain-sak med Tina Turners versjon av Missing You som bakgrunnsmusikk. All ære til Tina (hvor har hun blitt av, forresten?), og jeg husker jeg syntes låta var helt grei, men originalen er og blir bedre.

John Waite - Missing You er 80-tallsballade fra begynnelse til slutt. Låta er lett å få på hjernen, vanskelig å få ut igjen, og musikkvideoen mannen laget til den er til å fnise av, så 80-talls er den. Jeg har hørt låta i uttallige versjoner opp gjennom årene, en av de siste jeg kom over er Alison Krauss duett med opphavsmannen selv. Fremdeles ikke i nærheten av originalen :)

Fra tid til annen blir jeg litt trist over at jeg var for ung til å få med meg stort i det nevnte årtiende. Jeg rakk snowjogs, ball-gensere og rottehale (ikke på meg selv, altså, gudameg), men tiden gikk for det meste med til å få med meg musikk via MTV eller Sky, ikke live eller på klubber. Jeg ville sannsynligvis hatt det fryktelig gøy og endt opp med en sykt dyr coke-habit, så jeg skal kanskje ikke klage...

Låter jeg gjerne skulle hatt et live forhold til fra 80-tallet:
John Waite - Missing You (1984)
Richard Marx - Right Here Waiting (1989, skulle gjerne hatt et forhold til mannen også, gitt! Hirr, hirr...)
New Order - Blue Monday (1983)
Dexy's Midnight Runners - Come On Eileen (1982)
Robert Palmer - Some Guys Have All The Luck (1982, cover av Rod Stewarts låt, sykt bra lipsync i videoen)
Rick Astley - Never Gonna Give You Up (1987, bare _prøv_ å skille de første tonene fra Kim Wildes You Came.)
Kim Carnes - Bette Davis Eyes (1981, jeg danser meg jevnlig inn i dusjen til denne på morgenen.)
Phil Collins - In The Air Tonight (1981, dersom du ikke har sett Cadbury-reklamen med trommeslagergorillaen må du avlegge youtube et besøk :D)
Depeche Mode - alt (I saw God, and his name was Dave.)
Sheena Easton - For Your Eyes Only (1981, selv om det er Connery som er den _ekte_ Bond, er dette den mest sexy Bond-låta.)
Frankie Goes To Hollywood - The Power Of Love (1984, dersom du ikke har sett den bannlyste versjonen av Relax må du her avlegge youtube enda et besøk. Faghags of the world unite!)
Billy Idol - White Wedding (1983, grrroowwll.)
Cyndi Lauper - I Drove All Night (1989, ikke originalen, men... grrroowwll.)
Prince - Little Red Corvette (1983, tidenes mest sexy billåt, i hvert fall.) Bruce Springsteen - Dancing In The Dark (1984)
U2 - With Or Without You (1987, en av en håndfull låter flere tusen gjennomhøringer aldri har gjort meg lei. Låta er dessuten backdrop til tidenes mest sexy tv-kyss, mellom Ross og copy-dama i Friends.)

Confide In Me

For litt tilbake ble det kunngjort at Maggie Gyllenhaal er Agent Provocateurs nye ansikt utad. Frøkna har akkurat blitt mor, og jeg synes bildene er utrolig tøffe sammenlignet med en del av safe shot-damene AP har servert i tidligere kampanjer. Ikke dermed sagt at jeg klager over bestrebelsene Kate Moss, Kylie Minogue eller tidligere nevnte Dita von Teese har gjort seg for å få menns koner verden rundt til å skru av tv-apparatene, men den nye kampanjen er litt mer vågal i det Gyllenhaal ikke er noe opplagt sexobjekt (til forskjell fra hennes - mhmhmh - bror).

Undertøysreklamer pleier ikke å være min kopp te, og jeg ser aldeles ikke oppstyret rundt hvem som blir årets HM-dame, men AP-kampanjene pleier å være litt annerledes. Det _er_ ikke så veldig rart at Teese's SM-flørt med "presidenten" ikke ble vist på amerikanske tv-kanaler, og jeg _tror_ Kylie proved her point med sin snutt. Døm selv:

Dita von Teese:


Kylie:


The Four Dreams of Miss X med Kate Moss får forbli på youtube i ett forsøk på å bevare min bloggs dydighet, men de er også verdt en titt.

It's Not Hard To Fall When You Float Like A Cannonball

O Hellige Lørdag! Jeg sitter på kontoret og venter på at et par indere og min favoritt-systemutvikler i Sunderland skal bli ferdige med å konvertere våre vehicle types for å matche de baltiske branch-kodene vi akkurat har lastet opp i systemet. Fascinerende? Mhm!

Jeg har vært og handlet i dag - skulle ha bukser men måtte gi opp fordi favoritthandlesenter Sello var stappfullt av hysteriske kvinnfolk og skrikende unger, men kom i det minste derfra med en ny skjorte. For slike har jeg jo ikke nok av...

Akkurat nå ville jeg ikke hatt det minste imot en stor kopp champignonsuppe, et stykke grovbrød med gouda og et par grønne oliven eller soltørkede tomater. Jeg får trøste meg med kontorkaffe.

Don't Break My Heart, And I Won't Break Your Heart Shaped Glasses

Marilyn Manson fanget en av verdens vakreste kvinner. Dita von Teese steg ned fra sin burleske pidestal av pur estetikk og erotisk klasse, og fargela et av årtiendets mest fascinerende forhold. Og hva gjør nissen? Han dumper henne for en 19 år gammel blondine som - la oss holde oss til den proverbiale krakken - sannsynligvis har et ung-pike-liker-å-leke-med-kniver-kompleks. Ting som dette gjør meg redd for at menn er genetisk programmert til å lete etter nye, yngre leketøy.



I denne videoen leker Manson og Evan Rachel Wood ganske riktig med kniver, og hverandre, til en relativt medioker låt. Den er ikke dårlig, men ei heller stort annet enn gammelt H.I.M.-materiale møter Chris Isaak. Det spekulativt brutale i videoen kunne gjort meg riktig fascinert dersom det ikke hadde vært for Lolitaen som spiller i den.

Take Me In Your Arms, My Love, And Break Me

Jeg er i bakvendtland.
Kom hjem fra Amsterdam torsdag kveld, og skulle være effektiv i går. Det gikk riktig galt med det meste, og til slutt var det ikke stort annet å finne på enn å høre gjennom det merkelige sammensurium av låter man har på laptopen. Det ble hoppet fra London After Midnight - Kiss via Athlete - Chances til merkelige covre i linje med Snow Patrol - Crazy in Love og KT Tunstall - Get Your Freak On.

Det som _egentlig_ opptar meg er David Sylvian-konserten som finner sted i Oslo ikveld, og som jeg har to billetter til på skrivebordet. Flighten min i går kveld er kjørt, og Finnairs servicemindedness strakk seg ikke langt nok til å booke meg om i dag uten at jeg skulle måtte ut med et par tusenlapper. Jeg har gledet meg skikkelig til den konserten, så jeg er litt grinete nå.

Mandag reiser jeg heldigvis tilbake til Amsterdam igjen. Jeg kjenner på meg at det ligger endring i luften, det spørs om ikke det snart er på tide at jeg tar med meg mitt rastløse legeme videre ut i verden.

Dream On

Depeche Mode? Nei, det er Robyn igjen, altså. Denne gang med Ola Salo, og de fremfører en låt av Christian Falk. Låta er helt glimrende, og har gått mye på repeat den siste uka etter at jeg falt for den mens jeg var i Amsterdam forrige uke. Holland behandlet meg som vanlig vel, og i morgen reiser jeg tilbake for uke to av systemtestingen vår. Gøy og lærerikt, men slitsomt! Var ganske død etter uka som gikk, og det hjalp ikke det minste at fredagen ble avsluttet med biljardchallenge med Distribution/Finance/ Quality. Vi hadde leid et biljardsted, og det var stappfullt. Var dog så sliten i går at jeg sov til klokka tre og gikk rundt i koma de få timene jeg var våken.

Er virkelig på bokrullen for tiden, etter å ha fått min årlige overdose av internettet. Har også fått et oppheng på Yann Tiersen, og vurderer om jeg bør gå til anskaffelse av halvårskort til konserthuset i Helsinki. De setter opp Beethovens syvende om et par uker, og det ville vært deilig å få litt kultur i tilværelsen igjen. Får se, for øyeblikket har jeg ikke tid til stort annet enn bøker, en og annen plate og farting hit og dit.

Thugs and badmen,
punks and liars,
fucked up interns,
pigs and snitches:
Rest your weary heads, all is well.

You won't be strip-searched, torn up tonight.
You won't be cut up, bleeding tonight.
You won't be strung out, cold, shaking to your bones,
wishing you were anywhere else but right here.
So dream on.