The World's A Big Place, Don't Be Alone

Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus har denne uken annonsert at de pga mangel på frivillige ser seg tvunget til å kutte ned på åpningstidene ved hjelpesenteret i Mosseveien 226.

Dette er et hjelpesenter som hvert år håndterer hundrevis av mishandlede, uønskede og/eller forlatte katter i Oslo-området. Driften er helt avhengig av hjelp fra frivillige, da myndighetene ikke gjerne spytter inn penger i arbeidet de driver med. Arbeidet man utfører som frivillig består av foring, medisinering, besvare telefoner, tømming/vasking av dokasser, vasking av gulv og annet renhold, omplassering, kose med kattene, etc. De trenger hovedsakelig hjelp på dagtid, men selv om man ikke har tid til å stille opp mer enn en gang i uka eller annenhver uke så er det til stor hjelp.

Hver eneste dag tusler det små, hårete og hjelpeløse vesener rundt i Oslos gater. Mange av dem er, selv om de blir tatt inn, ikke til å redde, og blir avlivet. Andre har på hva for meg ofte er uforståelige vis klart å beholde noe av sin tillit til mennesker, og kan tilvennes sosial omgang bare de får nok kjærlighet og kos. De heldige har bare blitt avlevert fra eiere som av ulike grunner ikke lenger kunne eller ønsket å beholde sitt kjæledyr. Felles for alle er at de er varme, levende vesener som er helt avhengige av menneskers velvillighet for å kunne overleve og få et nytt hjem. På senteret blir kattene plassert i karantene for veterinærsjekk, kastrering eller sterilisering, vaksinering og ID-merking før de får lov til å omgås senterets andre katter.

Dersom du jobber selv, men har foreldre, besteforeldre, andre familiemedlemmer eller venner som har mulighet til å sette av et par timer en formiddag eller ettermiddag og gjøre verden til et litt bedre sted uten å få betalt i annen form enn den takknemlige murringen fra en katt som har det godt, be dem oppsøke hjemmesidene til Dyrebeskyttelsen i Oslo/Akershus, eller ringe 23 13 45 45. To timers vennlighet mot dyr i ny og ne kan fort vekk gjøre like store underverker for personen som utfører handlingen som for katten som har noen å prate med.

En kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe!
Mjau.

Dersom du er mer rettet mot hunder, som meg selv, kan du kontakte Foreningen for Omplassering av Dyr, som også alltid har behov for frivillige til å stelle, gå tur og kose. Jeg skulle imidlertid ønske at alle kunne ta i et tak for Dyrebeskyttelsen, i og med at kattene gjerne blir så til de grader neglisjert fordi de fleste synes det er kulere med hunder. Alt engasjement er dog bra, og også omplasserte hunder trenger og fortjener all verdens kjærlighet.

Både din og de firbentes verden vil bli ett litt bedre sted :)