Bite The Hand That Feeds

Noe jeg ikke gjør særlig ofte er å lage mat etter oppskrift. Jeg har mine spesialiteter, men de sitter i fingerspissene og krever ikke at jeg titter i en bok først. Som oftest foretrekker jeg også å improvisere dersom jeg skal lage noe nytt, selvfølgelig med varierende resultat. Generelt sett lager jeg ikke mat så veldig ofte, blir litt lite tid til det, og det går beklageligvis altfor mye i diverse ferdigproduserte retter.

I går ble jeg imidlertid inspirert (får alltid merkelige cravings dagen derpå), og søkte opp en oppskrift på Gongbao Jiding (kylling woket med peanøtter, vårløk, chilli og en helt sykt god saus), samt en på biffstrimler med chilli Szechuan style. Jeg var i butikken og kjøpte ting som sesamolje, østerssaus, lys soya, hvit balsamicoedikk, sitrongress, vannkastanjer, knust ingefær og tørkede chilli. Damen i kassen så litt ut som om jeg umulig kunne være klar over hva det var jeg hadde shoppet, og det hjalp vel neppe at resten av innholdet i handlekurven besto av gammel Gouda-ost, et kjempestort stykke Manchego, smøreost med kantareller, ørten typer salat, kjeks og baguetter, samt tre liter melk og to frossenpizza. :)

I dag blir det grønn salat med pesto, manchego _og_ feta til frokost, samt biffstrimler til middag. Jeg vet at navnene på de kinesiske rettene ikke i det hele tatt lar dem komme til sin rett, for kinesisk mat slik kinesisk mat _skal_ være er helt enkelt paradis på jord når vi snakker matlaging. Det _eneste_ negative med at Erlend en vakker dag er ferdig i Beijing er at det blir vanskeligere å få jevnlig tilgang til de utrolige kulinariske opplevelsene.

Uansett, dersom du skulle føle deg fristet til å prøve, så finner du oppskriften til kyllingen her. Biffen må jeg teste selv først, jeg har en følelse av at jeg vanskelig kommer til å få den til med noe særlig godt resultat uten en wok og åpen ild, og slikt skal man jo som kjent ikke leke med i stugu.