Søndag kveld denne helgen var jeg og så premieren av Kents turné i Helsinki Kultuuritallo (ellernoslikt, det betyr kulturhus men jeg vet ikke helt hvor det ligger så Lotta måtte kjøre bilen). Har sett Kent to eller tre ganger før (minst to, men husker ikke om jeg har sett dem tre), men denne var bedre. De var litt mer rocka, litt mer velprodusert og litt mer DM. Bilde- og lysshowet var også fint, og det var særs behagelig å tilbringe noen timer i en så godt som utelukkende svenskspråklig lomme av Finland, der selv jakkeopphenging og bruskjøping foregikk på svensk.Resten av uken skal det jobbes og visumeres. Reiser til Kina om under to uker. Har ikke rukket tenke så mye over det, men det blir gudsforlatt fint å få litt ferie. Er sliten, og tålmodigheten begynner å bli tynnslitt både med det ene og det andre. Etterpå kommer jula, og den skulle jeg virkelig ønske man kunne hoppet over i år.
Ellers driver folk og får barn både i øst og i vest, og de som ikke har trykket ut noen ennå driver og impregnerer seg. Det er rene universalbabyboomen på gang, og det skremmer selvfølgelig vettet av slike som meg. Nei, trøste seg til blødende magesår og stressrynker rundt øya.
Nå skal jeg høre Mannen i den vita hatten (16 år senare) tredve ganger på repeat og deretter hoppe til køys. Kiitos, kiitos, moi, moi!
4 kommentarer:
Hvis det er noen som helst slags trøst, så blir jeg bare mer og mer overbevist om at dette rette for meg er å knyte knute på snoppen og, bare sånn for sikkerhets skyld, kanskje utsette d'herrn venstre og høire for en velrettet dose særdeles høyfrekvent stråling, sånn bare for å være helt sikker. Jo mer jeg hører om avleggere, jo mindre lyst får jeg. *yay sukk grmbl !!!???*
Jeg vet ikke helt hvilket ben jeg skal stå på, det er så sykt mange ting man skal få til å passe sammen og jeg ser ikke hvordan jeg skal få det til dersom det skulle være barn oppe i det hele. Villa, voffse og Volvo frister mindre og mindre for hver dag som går.
Noe sier meg at en følelse av at man skulle måtte seg selv på pause ikke er det rette utgangspunktet for å formere seg...
Sorry, mente ikke å skremme deg
Næmmen :)
Nå fikk jeg litt dårlig samvittighet, plutselig ble jo hele innlegget litt uforskammet. Du var imidlertid godt ferdig med svangerskapet da jeg fikk noia, i "vår" del av verden er dere jo nærmest for pionerer å regne :D Det er dog andre kretser der jeg vel nå er den eneste som ikke har barn eller barn på vei, og _det_ gir meg noia og pusteangst.
Legg inn en kommentar