What Drives You On Can Drive You Mad

Jeg har akkurat sett to påfølgende videoer på MTV, begge med dame i body som tema. "Yay!", tenker du kanskje, men ikke så. Aldeles ikke så...

Først ut i dette celebre selskap var Fergie. Det tidligere BEP-medlemmet har gitt ut soloskive og spyr nå ut mesterverk som London Bridge, og i dette tilfelle den siste hiten Fergalicious, med en voldsom hastighet. Jeg hadde for et par dager siden en anelse om at de øvrige BEP-medlemmenes stadige nærvær i hennes produksjon av både videoer og låter ville fremkalle et irritert blogginnlegg, men etter å ha sett videoen til sist nevnte låt har pipen en annen låt. Will.I.Am og de resterende gangstamoddaføkkas hun tidligere vrikket rumpe med er aldeles ikke irriterende. HUN er irriterende. Musikken er talentløs, masete, lite inventiv og rett ut sagt ikke noe noen som helst burde bruke tiden sin på. Sannsynligvis vil hun med denne skiva si rake inn mer gryn enn mange av mine favorittartister gjør sammenlagt i hele sine karrierer.

Etter at håret på mitt hode sto til alle kanter etter dette hjernebedøvende anfallet av grufull møkk maskert som underholdning, braste MTV rett over i neste musikalske helvetesdimensjon med Juliette Lewis & The Licks. Jeg har tidligere uttrykket min forferdelse over dette kvinnemenneskets kvaliteter (eller rettere sagt mangel på sådane) som vokalist, men jeg føler at det er på tide å utdype. Dama gjorde grei figur i Natural Born Killers. Skal ikke krangle på det. Som sangerinne burde noen dyppet henne med hodet først ned i nærmeste bøtte med metadon (ikke for at det ser ut til å ha hjulpet Fergie, ved nærmere ettertanke). Hun låter forferdelig, og det hjelper ikke det aller minste at låtene er av et kvalitetsmessig lavmål verden sjelden har sett maken til. Tekstene, om man i det hele tatt kan kalle dem det, får meg til å lengte tilbake til barneskolens "Regn, regn, øsende regn, pøsende regn.", og det faktum at denne spastiske helvetesdemonen med alt for stor munn velger å vrikke rundt ikledd turndrakt fra åttitallet i videoen sin gjør meg ikke vennligere innstilt.

Mye kan tyde på at jeg har hatt et par uker der jeg har vært veldig heldig med CD-kjøpene mine og at det derfor var litt mye avsmak som trengte å få sitt utløp. Godt at den globale leverandøren av musikalsk dritt på tv kunne tilfredsstille mitt behov. Som vanlig.

(Bildene er illustrasjonsfotoer for mine mannlige venners viewing pleasure, og har ingenting med de omtalte videomakkverkene å gjøre.)