mandag, november 20, 2006

Sweets For My Sweet

Denne helgen har jeg vært syk. Moren til alle influensaer hoppet opp og tok et drastisk jafs av min mentale helse, hvilket førte til at jeg fra fredag ettermiddag til søndag morgen gikk glipp av et lite stykke liv mens hjernen min bedrev alskens mystiske aktiviteter annetsteds. Jeg husker vagt å på et eller annet tidspunkt ha bli skremt halvt i hjel av en innkommende tekstmelding, for i det neste øyeblikk å gråte sårere enn sårest fordi jeg ikke klarte å huske hvilket land det er jeg skal til på torsdag. Det faktum at jeg på torsdag skal befinne meg akkurat der jeg befinner meg nå, i Espoo, lot ikke til å ha stor betydning i øyeblikkets hete. Jeg så muligens ikke like ung ut som denne febersyke ungen jeg skamløst har knabbet et nettbilde av, men minst like søt.

Jeg er dog nå meget friskere. Litt uggen i stemmen, og ikke helt klar i blikket, men jeg har i hvert fall ikke feber. Tretten timers arbeidsdag kurerer gruff, det sa alltid morfar (i hvert fall noe i likheten, og han var bonde, så han visste hva han pratet om). Dagen startet med et besøk til fru lege, som fortalte meg at jeg neppe har leddgikt, men at jeg med all genetisk sannsynlighet vil få det når jeg kommer opp i femtiåra. Derfor bør jeg bare ignorere at jeg iblant har vondt og vente til det begynner å bli en vane om en tjue års tid. OK, så sa hun det ikke akkurat slik, men det var slik det hørtes ut for meg helt til jeg fant ut at jeg nok er helt enig. Ingen grunn til å være sykere enn det man er, i hvert fall ikke etter slik en utsvettet helg.

I tillegg til å være syk har jeg i helgen kjøpt sjokolade. De som kjenner meg godt vil her sannsynligvis heve øyenbrynene av to ting;
1. Hun beveget seg utendørs i syk tilstand?
2. Sjokolade? Hun spiser da ikke søtsaker?
Men joa. Akkurat det med å bevege seg utendørs husker jeg ikke så mye av, men jeg har sannsynligvis kjørt bil. Det vil i sin tur si at jeg like greit kunne kjørt i fylla, for jeg var virkelig ikke mentalt tilstede i feberørska mi på lørdag. Hva som motiverte meg til å komme hjem med nettopp sjokolade i stedet for det sedvanlige potetgullet har jeg ingen som helst slags anelse om, men (og det er intet ubetydelig men!) den er HELT fantastisk! Beste sjokoladen jeg har smakt! Freia Melkesjokolade kan bare gå og legge seg, Karl Fazers Premium Milk Chocolate tar alt hva kaker heter i sjokoladeveien. Dersom jeg hadde vært tilstrekkelig sproglig begavet til å beskrive hvor god den er ville dere vært helt enige med meg, men dere får nøye dere med å tro meg på mitt ord. Skal prøve å ta med en bit hjem til jul, men risikoen er stor for at jeg spiser den opp på flyet.

Ellers? Livet leker :)

2 kommentarer:

Frk. Svare sa...

Sjokolade er finfint!
Nå har jeg også fått meg sånn derre blogg.
Finn meg på:http://braxe-welcometomydownwardspiral.blogspot.com/

C sa...

Sjokolade er fabelaktig, jeg skal klare å ta med en bit til deg uten å spise den opp.

Blogg er bra, når vi er pålogga til så rare tider sånn ellers er det fint om vi i det minste klarer å formidle et eller annet vesentlig fra tid til annen gjennom det store internettet :)