2x2x2

Det finnes musikk som gjør meg entusiastisk, og så finnes det _musikk_ som gjør meg _entusiastisk_. Cloud Cult gjør meg tilnærmet ekstatisk. Jeg fant ut at Erlend var med i Underskog-gruppen på LastFM, fulgte gruppen og endte opp hos dens founder, som forrige uke spilte Cloud Cult relativt mange ganger. Syk og plaget av kjedsommelighet som jeg var, tenkte jeg at jeg skulle finne ut hva dette var for noe. Jackpot!

Cloud Cult er et amerikansk indieband som har et mål med indieheten sin. Brennende miljøinteresse har gjort at de har valgt å stå helt på egen hånd for å kunne bruke størst mulig del av det de får inn på platesalget til miljøtiltak. Jeg synes det er kulere ting å bruke indiepenga sine på enn narkotiske stoffer. En annen ting jeg ikke er bortskjemt med fra indieband er materialmengden på platene. Låtene er ikke overdrevent lange for å romme intetsigende gitarsoloer man har hørt hundre ganger før, uten er rett på sak og av god kvalitet. Platene inneholder fra 14 til 25 spor, og selv om det kan se litt skremmende langt ut når man laster det over i Winampen så er man veldig glad for at det ikke er over ennå når man kommer til spor nummer 9.

I april kommer bandet med en ny skive: The Meaning of 8
Denne går å finne på nett, og bare for at folk skal bli kjent med bandet ville jeg oppfordre til hemningsløs nedlasting. Det er så _sjelden_ jeg finner noe merket "indie" som faktisk gir den rette følelsen av å være noe annerledes og litt uoppdaget, men her er den helt på plass. Av tidligere skiver finnes Advice From The Happy Hippopotamus (2005), Aurora Borealis (2004), They Live On The Sun (2003) og Who Killed Puck (2000), hvorav jeg ikke er ferdig med å gjøre meg opp en mening bortsett fra at AB er like fabelaktig som The Meaning of 8.

Hvordan beskrive lyden? Elektronisk indierock? Jeg leste en kommentar som kalte dem elektronika-versjonen av Arcade Fire. Det er jeg vel ikke helt enig i, men det er mye Postal Service-tendenser her, samtidig som det også er Band of Horses, Camera Obscura, Of Montreal, Head Automatica og fryktelig mye annet bra, uten at noe høres knabbet ut. Som sagt, det meste kalt indie er ganske likt alt annet kalt indie, men dette er verdt en gjennomlytting. Denne oppdagelsen er muligens det aller beste 2007 vil ha å by på, og jeg blir i sånt fall ikke skuffet.