Something's Always Wrong

I dag har jeg vært på IKEA tre ganger. "Hvorfor i all verden utsette seg for noe slikt på en lørdag?", ville en kanskje kunne spørre seg, men svaret er smertelig enkelt. Jeg er en 1.60 høy dame uten lassevis av armmuskulatur, som ikke klarer å bære særlig mye stæsj av gangen. I dag har det forvoldet at jeg to ganger har sett meg tvunget til å gå til kassen, betale, bære ting ut til bilen, og gå tilbake inn i helveteshullet som er IKEA på en lørdag.

"Hva skyldes dette anfallet?", kan en visserlig også spørre seg. I og med at jeg har vært så sykt lite hjemme de siste månedene har alle mine prosjekter hva leiligheten angår falt helt i grus, så jeg fant ut at om jeg skulle få gjort noe var det bare å sette i gang. Jeg har kjøpt nattbord, nye gardiner til alle rom, en lenestol, to avlastningsstoler til soverommet, tepper til alle rom inkludert et digert et til stua (ikke fra IKEA), gardintrapp, hundreogørten dingser og to planter. Jeg kommer til å være støl en uke.

Missing You

Trøtt, men produktiv (på bloggfronten) søndag.
Etter foregående innlegg gjorde jeg et Jake Gyllenhaal-søk på youtube, hvilket bragte meg til en Brokeback Mountain-sak med Tina Turners versjon av Missing You som bakgrunnsmusikk. All ære til Tina (hvor har hun blitt av, forresten?), og jeg husker jeg syntes låta var helt grei, men originalen er og blir bedre.

John Waite - Missing You er 80-tallsballade fra begynnelse til slutt. Låta er lett å få på hjernen, vanskelig å få ut igjen, og musikkvideoen mannen laget til den er til å fnise av, så 80-talls er den. Jeg har hørt låta i uttallige versjoner opp gjennom årene, en av de siste jeg kom over er Alison Krauss duett med opphavsmannen selv. Fremdeles ikke i nærheten av originalen :)

Fra tid til annen blir jeg litt trist over at jeg var for ung til å få med meg stort i det nevnte årtiende. Jeg rakk snowjogs, ball-gensere og rottehale (ikke på meg selv, altså, gudameg), men tiden gikk for det meste med til å få med meg musikk via MTV eller Sky, ikke live eller på klubber. Jeg ville sannsynligvis hatt det fryktelig gøy og endt opp med en sykt dyr coke-habit, så jeg skal kanskje ikke klage...

Låter jeg gjerne skulle hatt et live forhold til fra 80-tallet:
John Waite - Missing You (1984)
Richard Marx - Right Here Waiting (1989, skulle gjerne hatt et forhold til mannen også, gitt! Hirr, hirr...)
New Order - Blue Monday (1983)
Dexy's Midnight Runners - Come On Eileen (1982)
Robert Palmer - Some Guys Have All The Luck (1982, cover av Rod Stewarts låt, sykt bra lipsync i videoen)
Rick Astley - Never Gonna Give You Up (1987, bare _prøv_ å skille de første tonene fra Kim Wildes You Came.)
Kim Carnes - Bette Davis Eyes (1981, jeg danser meg jevnlig inn i dusjen til denne på morgenen.)
Phil Collins - In The Air Tonight (1981, dersom du ikke har sett Cadbury-reklamen med trommeslagergorillaen må du avlegge youtube et besøk :D)
Depeche Mode - alt (I saw God, and his name was Dave.)
Sheena Easton - For Your Eyes Only (1981, selv om det er Connery som er den _ekte_ Bond, er dette den mest sexy Bond-låta.)
Frankie Goes To Hollywood - The Power Of Love (1984, dersom du ikke har sett den bannlyste versjonen av Relax må du her avlegge youtube enda et besøk. Faghags of the world unite!)
Billy Idol - White Wedding (1983, grrroowwll.)
Cyndi Lauper - I Drove All Night (1989, ikke originalen, men... grrroowwll.)
Prince - Little Red Corvette (1983, tidenes mest sexy billåt, i hvert fall.) Bruce Springsteen - Dancing In The Dark (1984)
U2 - With Or Without You (1987, en av en håndfull låter flere tusen gjennomhøringer aldri har gjort meg lei. Låta er dessuten backdrop til tidenes mest sexy tv-kyss, mellom Ross og copy-dama i Friends.)

Confide In Me

For litt tilbake ble det kunngjort at Maggie Gyllenhaal er Agent Provocateurs nye ansikt utad. Frøkna har akkurat blitt mor, og jeg synes bildene er utrolig tøffe sammenlignet med en del av safe shot-damene AP har servert i tidligere kampanjer. Ikke dermed sagt at jeg klager over bestrebelsene Kate Moss, Kylie Minogue eller tidligere nevnte Dita von Teese har gjort seg for å få menns koner verden rundt til å skru av tv-apparatene, men den nye kampanjen er litt mer vågal i det Gyllenhaal ikke er noe opplagt sexobjekt (til forskjell fra hennes - mhmhmh - bror).

Undertøysreklamer pleier ikke å være min kopp te, og jeg ser aldeles ikke oppstyret rundt hvem som blir årets HM-dame, men AP-kampanjene pleier å være litt annerledes. Det _er_ ikke så veldig rart at Teese's SM-flørt med "presidenten" ikke ble vist på amerikanske tv-kanaler, og jeg _tror_ Kylie proved her point med sin snutt. Døm selv:

Dita von Teese:


Kylie:


The Four Dreams of Miss X med Kate Moss får forbli på youtube i ett forsøk på å bevare min bloggs dydighet, men de er også verdt en titt.

It's Not Hard To Fall When You Float Like A Cannonball

O Hellige Lørdag! Jeg sitter på kontoret og venter på at et par indere og min favoritt-systemutvikler i Sunderland skal bli ferdige med å konvertere våre vehicle types for å matche de baltiske branch-kodene vi akkurat har lastet opp i systemet. Fascinerende? Mhm!

Jeg har vært og handlet i dag - skulle ha bukser men måtte gi opp fordi favoritthandlesenter Sello var stappfullt av hysteriske kvinnfolk og skrikende unger, men kom i det minste derfra med en ny skjorte. For slike har jeg jo ikke nok av...

Akkurat nå ville jeg ikke hatt det minste imot en stor kopp champignonsuppe, et stykke grovbrød med gouda og et par grønne oliven eller soltørkede tomater. Jeg får trøste meg med kontorkaffe.

Don't Break My Heart, And I Won't Break Your Heart Shaped Glasses

Marilyn Manson fanget en av verdens vakreste kvinner. Dita von Teese steg ned fra sin burleske pidestal av pur estetikk og erotisk klasse, og fargela et av årtiendets mest fascinerende forhold. Og hva gjør nissen? Han dumper henne for en 19 år gammel blondine som - la oss holde oss til den proverbiale krakken - sannsynligvis har et ung-pike-liker-å-leke-med-kniver-kompleks. Ting som dette gjør meg redd for at menn er genetisk programmert til å lete etter nye, yngre leketøy.



I denne videoen leker Manson og Evan Rachel Wood ganske riktig med kniver, og hverandre, til en relativt medioker låt. Den er ikke dårlig, men ei heller stort annet enn gammelt H.I.M.-materiale møter Chris Isaak. Det spekulativt brutale i videoen kunne gjort meg riktig fascinert dersom det ikke hadde vært for Lolitaen som spiller i den.

Take Me In Your Arms, My Love, And Break Me

Jeg er i bakvendtland.
Kom hjem fra Amsterdam torsdag kveld, og skulle være effektiv i går. Det gikk riktig galt med det meste, og til slutt var det ikke stort annet å finne på enn å høre gjennom det merkelige sammensurium av låter man har på laptopen. Det ble hoppet fra London After Midnight - Kiss via Athlete - Chances til merkelige covre i linje med Snow Patrol - Crazy in Love og KT Tunstall - Get Your Freak On.

Det som _egentlig_ opptar meg er David Sylvian-konserten som finner sted i Oslo ikveld, og som jeg har to billetter til på skrivebordet. Flighten min i går kveld er kjørt, og Finnairs servicemindedness strakk seg ikke langt nok til å booke meg om i dag uten at jeg skulle måtte ut med et par tusenlapper. Jeg har gledet meg skikkelig til den konserten, så jeg er litt grinete nå.

Mandag reiser jeg heldigvis tilbake til Amsterdam igjen. Jeg kjenner på meg at det ligger endring i luften, det spørs om ikke det snart er på tide at jeg tar med meg mitt rastløse legeme videre ut i verden.

Dream On

Depeche Mode? Nei, det er Robyn igjen, altså. Denne gang med Ola Salo, og de fremfører en låt av Christian Falk. Låta er helt glimrende, og har gått mye på repeat den siste uka etter at jeg falt for den mens jeg var i Amsterdam forrige uke. Holland behandlet meg som vanlig vel, og i morgen reiser jeg tilbake for uke to av systemtestingen vår. Gøy og lærerikt, men slitsomt! Var ganske død etter uka som gikk, og det hjalp ikke det minste at fredagen ble avsluttet med biljardchallenge med Distribution/Finance/ Quality. Vi hadde leid et biljardsted, og det var stappfullt. Var dog så sliten i går at jeg sov til klokka tre og gikk rundt i koma de få timene jeg var våken.

Er virkelig på bokrullen for tiden, etter å ha fått min årlige overdose av internettet. Har også fått et oppheng på Yann Tiersen, og vurderer om jeg bør gå til anskaffelse av halvårskort til konserthuset i Helsinki. De setter opp Beethovens syvende om et par uker, og det ville vært deilig å få litt kultur i tilværelsen igjen. Får se, for øyeblikket har jeg ikke tid til stort annet enn bøker, en og annen plate og farting hit og dit.

Thugs and badmen,
punks and liars,
fucked up interns,
pigs and snitches:
Rest your weary heads, all is well.

You won't be strip-searched, torn up tonight.
You won't be cut up, bleeding tonight.
You won't be strung out, cold, shaking to your bones,
wishing you were anywhere else but right here.
So dream on.

And It Hurts With Every Heartbeat

Svenske Kleerup har fått med seg Robyn på singelen With Every Heartbeat, og jeg elsker den. Gode låter er helt klart bedre enn at Will.I.Am vrenger fra seg låter om mora di, og Timbaland mishandler alt hva språk heter i The Way I Are. Irriterende nok tror jeg at jeg har litt sansen for den siste singelen til Kanye West, men ikke si det til noen! (Etter et par dager til kan jeg si med sikkerhet at jeg liker Stronger, som er Kanyes omarbeidede versjon av Daft Punks Harder, Better, Faster, Stronger. Låta er løftet med tonnevis av hakk, og sitter fint. Det er ingen hemmelighet at jeg synes Daft Punk er så kjedelige at det skriker rundt hushjørnene, men låta i seg selv er helt ålreit... bare gjort mye bedre av West.)

I går raste den sykeste tordenstormen jeg har sett over Helsinki. Det ble helt bekmørkt, og lynene zigzaget seg over himmelen i intrikate mønstre... og det hele var ganske fascinerende helt til det ble mørkt _overalt_. All strøm og telefoni forsvant på kontoret, alle ulagrede dokumenter gikk føyken, og serveren gikk på en smell de fremdeles ikke har klart å reparere. Inne i byen gikk også det som var av strøm, med det resultat at våre ni norske forhandlere som i samme sekund var på vei ned til Vantaa i et fly fikk seg et aldri så lite støkk da byen under dem plutselig forsvant fra kartet. Nødalarmen gikk, men i og med at alle radiokanaler også var døde var man ikke klar over hva som egentlig foregikk rundt omkring. I det store hele var Helsinki litt ute og kjørte i går.

I dag har jeg tilbragt dagen på treningssenteret vårt utenfor byen, der nettforbindelsen i det minste var oppe, så jeg fikk gjort noe. Dagen ble allikevel ganske kort, hvilket var like greit etter gårsdagens middag med forhandlerne med påfølgende drinker i sentrum. En dag til på kontoret nå, så braker det løs med systemtestingen i Amsterdam. Reiser nedover på søndag og reiser til og fra hele september. I det minste kommer måneden til å gå fort :)

A Sorta Fairytale

Per Ivar og Marte giftet seg i hagen sin på Vålerenga lørdag 4. august.
Det var Erlends tredje tur til pers som forlover, og min første opplevelse med borgerlig vielse, og vi gledet oss veldig... førstnevnte muligens med noe høyere sommerfuglfaktor.

Selv om været var litt i det kalde hjørnet var det en fin dag uten regn, og Erlend og Trond var nok heller glade for at de slapp å smelte bort i bunadene sine. Per Ivar, noe merket av den siste tidens sykdomsopplevelser, hadde fått lov av bygdelege Ola å droppe antibiotikaen en dag for tidlig, og var etter sigende langt mer opplagt enn på lenge. Bruden var helt fortryllende, og selv om Marte i seg selv er en heller vakker ung frøken tror jeg det var mange som sukket litt lengtende etter kjolen hun hadde på :)
Vielsen var kort, men fin, og den påfølgende middagen ble velsignet av flere gode talere samt god mat. Jeg og Erlend tok en relativt tidlig kveld etter å ha gått berserk ved kakebordet, og var tilbake i Sandvika 03:00, mens brudeparet festet natten gjennom. Dagen etter bragte oss begge tilbake til våre respektive hjemland, og tilsvarende langt fra hverandre.

Jeg håper fremtiden til Per Ivar og Marte tar dem med til uttallige, spennende steder, og tilbake igjen i god behold. Og så håper jeg at litt av lykken vi så den 4. august blir noe vi kan ta med oss til vi kan fortsette å bygge vår fremtid.

I Grow Roses In The Dark

Jeg er lykkelig!
I fjor våknet jeg plutselig en dag og husket hele teksten til Internal Call av Stroke, og i løpet av få timer hadde jeg skaffet meg alle eksemplarene jeg kunne finne på amazon, skiver jeg i ettertid flittig har distribuert til alle verdens hjørner. I dag, i det jeg satt meg ned til å spise middag, husket jeg plutselig Sunroseblackhole av Autopulver! Altså, denne gangen husket jeg ikke hvordan låta gikk, men jeg husket hva den het! Autopulver sluttet å leke for årevis siden, og det er er klin umulig å oppdrive annet en F-Words, skiva låta jeg i årevis har lengtet etter _ikke_ er på. Men i dag altså, husket jeg plutselig hva den het. Litt heftig masing på LastFM, og vips!, jeg er nå den heldige innehaver av låta på mp3.

Hvorfor gjør denne meg så blid? Refrenget. Ok, men det er mange låter med bra refreng? Joa.
Denne låta fikk jeg opprinnelig av Alexander Limi, ikke lenge etter at jeg kom til Oslo. Det i seg selv er ikke noe oppsiktsvekkende, men sammen med Internal Call, som kom fra samme kilde, utgjorde den i et halvt års tid selve støttepilarene i min reisemusikk. Hver gang jeg satt meg ned på en buss eller trikk i Oslo for å reise til jobben på NKS, hjem til Vogts gate eller til Grensen 9 var en av dem kort tid etter på vei gjennom ledninger og inn i mine ører.

Sunroseblackhole er fersk utdannelse, nye fantastiske venner, blomstrende musikkjærlighet, ny og høyt elsket by, høst, løv som faller, regn og storm, smått begynnende konturer av en karriere, lønninger oppdrukket på So What!, Porsgrunnsjenta som forsvant, en voldsom mengde pur livsglede og viten om at jeg aldri hadde sett for meg at tilværelsen kunne være så FABELAKTIG. Jeg trenger bare å lukke øynene når jeg hører den igjen nå for å være tilbake på trikken, tittende ut av vinduet med et fantastisk stort glis i ansiktet.

Jeg tror aldri jeg har vært så satt ut over hvor glad jeg er i musikk før :D

http://rapidshare.com/files/46388971/05-Sunroseblackhole.mp3.html