Mitä?

Noen ganger, når man bor i et land der man ikke alltid skjønner alt folk sier eller skriver, så havner man i situasjoner som er en tanke upraktiske. Som nå, for eksempel. Jeg skal egentlig jobbe, men tør ikke gå ut. For å komme meg til jobb må jeg nødvendigvis gå ut, så dette er fryktelig lite fint. Har jeg fått angst for åpne plasser? Nei, men enten så betyr den lappen som henger nede på inngangsdøra at det er hagerydding på plakaten for hele blokka i dag, eller så har hele bølingen av naboer plutselig utviklet spontane friskustendenser på morrakvisten. Alt som kan krype og gå av folk som bor i bygget løper rundt utenfor med raker og bøtter og det som verre er, og jeg tør altså ikke gå ut. Ille nok at jeg ikke var med forrige gang, men at jeg også på høsten dropper fellesaktivitetene vil sikkert bli tatt som et tegn på liten grad av imøtekommenhet.

Så, kjære naboer, jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har skjønt hva som sto på den fine lappen, men jeg har ikke tenkt til å komme ut og hjelpe dere.

KT Tunstall - Eye To The Telescope (2005)
Jeg trodde som tidligere nevnt at KT Tunstall hørtes litt ut som Juliette Lewis. Det er ikke akkurat en bra ting, så jeg må i etterkant si at jeg lurer litt på hvorfor jeg fikk for meg å kjøpe skiva. Det må ha vært det underbevisste som jobbet for meg, for jeg liker denne plata. Other Side of The World, Suddenly I See, Black Horse & The Cherry Tree likte jeg endog fra før, jeg var bare ikke klar over hvilken artist som kunne holdes ansvarlig. Når det nå har vist seg at også resten av plata er helt fabelaktig, så er det jo i grunn ikke så mye mer å krangle om.