On My Walls The Fire She Danced

Etter fjorten timers søvn (ja, jeg var altså litt sliten etter å ha tilbragt foregående natt i lystig lag på Finlands eneste casino), våknet jeg i dag morgens klokken ti, og det høstet så fælt utenfor at jeg nesten var fristet til å bli liggende og titte ut av vinduet hele dagen. Jeg tok meg imidlertid opp fra sengen (ingen liten prøvelse, det er kaldt her!) og satte kursen mot byen.

Dagens ekspedisjon: Helsinki Nasjonalbibliotek.
Først rota jeg meg inn på historisk-/filosofisk fakultet på universitetet og søla rundt der en stund før jeg skjønte at det var feil bygg. Jeg tok deretter en tur innom tempelkirken, et av Helsinkis store landemerker, og satt der og slappet av en stund. Kirken er et helt fabelaktig bygg, og den bærer preg av en ro innvendig jeg ikke har sett i mange andre kirker. Etter dette tuslet jeg over gaten til nasjonalbiblioteket, der en helt herlig gammel mann tok jakken og vesken min, låste dem inn i et eldgammelt skap, og ga meg en nøkkel som var så stor og tung at jeg må ha sett helt rar ut der jeg gikk rundt med den i baklommen.

Jeg elsker bøker. Nesten like mye som jeg elsker skivene mine. Dette var altså min første gang i det finske nasjonalbiblioteket, men det blir så desidert ikke den siste. Bygget i seg selv er helt flott, og de har stablet bøkene opp langs veggene i flere etasjer der du kan gå rundt på balkonger og nyte de støvsamlende, skinninbundne gamle versjonene av allverdens mirakler. Jeg satt og leste litt i en hønngammal versjon av Svenska Nationalencyklopedin, og deretter ble jeg bare sittende og titte på hyllemeterne med bøker en stund. Det var tydelig at den gamle duden ved inngangen syntes det var hyggelig å se noen der som faktisk turde å ta i en bok, for han kom løpende med noen enda eldre utgaver til meg og pludret ivrig ivei på finsk til han til slutt skjønte at jeg ikke forsto, hvorpå han trakk seg tilbake med noe som sikkert var meget koselige ord :)

Før Micraen min tok kursen hjem igjen rakk jeg å kjøpe et nytt par støvletter, Jacksonville City Nights av Ryan Adams & The Cardinals, samt et erstatningseksemplar av Ziggy Stardust av David Bowie, etter at mitt forrige eksemplar fikk litt hard medfart under et vorspiele i sommer. Jeg har endelig fått rotet meg til å lytte gjennom Martha Wainwrights selvtitulerte plate... er ikke frelst, men den er lyttbar nok. Som ventet ser Factory ut til å være skivas høydepunkt. (Red. anm. et par timer senere: Stryk kritikken, skiva er helt glimrende. Den trengte bare litt tid og tålmodighet. _Helt_ glimrende, gå ut og kjøp.)

Om litt blir det mørkt ute, så da skal jeg tenne lys og sette meg i sofaen og fullføre mitt siste, og så langt vellykkede, forsøk på å sette pris på Det hellige og det profane av Mircea Eliade. Etterpå venter David Humes Om religion, så det bør ikke være noen risiko for at hjernen overloader på jobbrelaterte tanker denne helgen.