Let's Go Live Like Sunday Morning Cartoons

Har jeg glemt å fortelle i det siste hvor glad jeg er i livet mitt?

De første alkoholenhetene etter nyttår er konsumert, uten røyk. Slet litt ved tre anledninger, men overbevisningen ser ut til å sitte bedre enn jeg har gitt den cred for. Det er helt enkelt ikke aktuelt å noen gang røyke igjen, livet er for kort som det er og jeg har ikke tid til å dø av noe så dumt som inhalering av røyken fra brennende plantemateriale. Klarte meg fint gjennom uten å engang trenge overtalelse fra noen. Skal nok fremdeles ta det litt med ro med partylivet en stund fremover, dog.

Lørdag og natt til i dag ble tilbragt ved Vanajanlinna, en gammel herregård en og en halv times kjøring nord for Helsinki. NNE feiret ettårsdag med alle ansatte uten partnere, og det ble selvfølgelig en heidundrende fest. Det skal de ha, disse folkene jeg jobber for, de kan det med å arrangere firmaevents. Jeg har hatt den morsomste helgen jeg kan huske å ha hatt i evigheter, og den ble rundet av med at jeg og finansdirektøren vår på bussen hjem fant ut at vi ikke _bare_ kommer veldig godt overens sånn generelt sett, vi deler også en litt over snittet fanatisk kjærlighet for musikk. Har lovet å sette sammen et par kompilasjoner for ham, så nå har jeg noe å henge fingrene i :)

Leirdueskyting er gøy, men morsomst når man har hagler som faktisk passer til en 1.60 høy dame. Helgens hagler var litt i overkant tilpasset menn :p Jeg har også spilt snegolf og utforsket hvor mye det faktisk har å si for psyken (og lattermusklene) om man bare snur litt på ballen, selv om den er helt rund og således lik fra alle kanter. Jeg har malt akrylbilder på lerett med to veldig artistisk anlagte ettermarkedsgutter, spist fabelaktig mat, tapt liksompenger i poker og danset så mye at jeg kommer til å ha vondt i føttene en uke. Har dessuten prøvekjørt både Qashqai og Murano på en helt _fabelaktig_ løype, og må si jeg ikke ville lagt meg ned og dødd om noen mente jeg burde bytte ut Micraen med en Murano :D

Meaning of 8 av Cloud Cult fortsetter å vokse på meg, og de andre skivene tar form. Den siste til Arcade Fire trenger litt øving, men Head Automatica har tatt seg grundig opp etter at jeg opprinnelig avskrev Popaganda da den kom i fjor. Om under to uker skal jeg tilbringe et par timer på Gardemoen mens jeg venter på innkommende reisegods fra det fjerne Østen. Hjernen klarer ikke å favne rundt hvordan livet mitt skulle kunne bli stort bedre enn hva det er.