GIVE ME A BREAK!

Jeg var så stresset da klokken nærmet seg fire i dag at jeg besluttet å ta med meg laptopen hjem og prøve å roe ned pulsen litt. Den var nemlig på vei ut gjennom huden.

Da jeg kom hjem og åpnet døra ante jeg fred og ingen urokråke (haha), men faen meg var det ikke to SPURVER i leiligheten! En på kjøkkenet og en på kontoret. Herre Jesus! Jeg har jaga småfugl i omtrent en halvtime, og den ene var vel døden nær da jeg til slutt fikk kjippa den ut verandadøra. Selvfølgelig sto HVER ENESTE dør i hele leiligheten åpen hele dagen, så nå må jeg vaske hver eneste gudsforlatte millimeter av alt jeg har fordi alt er dekka med fjør og fugledritt.

Hva ER det jeg har gjort i et tidligere liv som gjør dette her mulig? Hjerteinfarktet står og humrer bak døra, så om dere ikke hører fra meg på et par dager, vennligst kontakt ambulanse. Ikke bare det, men selv hjerteinfarktet er i ferd med å utvikle magesår. Guuuuud...

(Jeg beklager språkbruken i dette innlegget, men jeg har altså fysisk vondt i både arterier, vener og alt hva klaffer heter, og det synes jeg er unnskyldning god nok for å frese rundt seg med uhumskheter.)