Vem Tänder Stjärnorna?

2006 er nesten over, og for et år det har vært!
Samtidig som det blir veldig godt å feire jul i Örebro samt å komme tilbake til venner i Oslo en tur, blir det også fint å komme tilbake hjem og starte på et nytt år her i Finland. Nye mål, nye utfordringer, alt det der.

Jeg tror jeg har forandret meg på en del fronter siden jeg flyttet til Finland. Jeg prøver å utvikle mine empatiske evner, og jeg tror jeg har blitt mye bedre på å be om unnskyldning og til å gi andre spillerom der det ikke er helt nødvendig for meg å vinne. Samtidig er jeg nok blitt enda mer kynisk og målbevisst på andre fronter. Høres ut som en vanskelig kombinasjon? Sleng på fire språk og ca. 120 mails om dagen, så har du en salig røre.

I januar begynner jeg på Hot Yoga en dag i uka, hvilket er akkurat hva det høres ut som, yoga i et oppvarmet rom. Det virker skummelt, og med tanke på hvordan Miia allerede oier og ynker seg hver onsdag tror jeg at det _er_ det også. Dersom det gir medsmak håper jeg at jeg får opp motivasjonen til å starte med svømmingen igjen også, for de siste par månedene har virkelig kaloriene rulet gata her i gården. Har endelig fått både hjerne og hjerte innstilt på at det er på tide å stumpe røyken, og med en nært forestående finsk røykelov i ryggen er jeg relativt trygg på at det går greit denne gang. Fra 1. januar gir jeg også alkoholen på båten en stund fremover, ellers går det som det bare må gå med røyk til pilsen.

Jeg håper at alle jeg er glad i har tenkt litt på meg i år, og at alle som er glade i meg har kjent at jeg har tenkt på dem. Det lander en flight på Gardemoen i kveld med akkurat det jeg alltid har ønsket meg til jul, og livet er veldig, veldig fint.

God Jul og Godt Nytt År!

Just A Little Bit... Off?

Har akkurat kommet hjem fra to dager i Norge. Holmen Fjordhotell er plutselig innehaver av mine mest frekventerte senger i fødelandet. Koko, men uslåelig utsikt til frokosten. Har hatt to ganske fine morgener med soloppgang akkompagnert av god kaffe og bedre frokost.

Jobbkuriosa:

Et av mine mål for turen var å besøke og tukte vår leverandør av transporttjenester, Auto Transport AS i Drammen. Der tilbragte også operasjonsansvarlig for Nissans transporttjenester hos Volvo Logistics (dersom du skal ha sammenhengen her blir det en samtale i seg selv) de siste to dagene, og for min del ville det si at jeg endelig fikk møte mannen med telefonstemme som smelter eldre kvinnehjerter på kryss og tvers av aggresjonsutbrudd i min organisasjon.

Der alle vi andre stilte i drakt, dress, skjorter, slips, høye hæler og sortlakkerte herresko, stilte vår kjære Volvo-kontakt i jeans og en grå, ettersittende topp som var så utringet at jeg kan beskrive mønsteret i brysthåret hans ned til et par cm over navelen. Hva kvinner faller for her i gården er for meg et ubeskrivelig mysterium, men det er uten tvil det særeste jeg har sett under fire år i bransjen.

Uansett, opphavet til dette innlegget:

Etter at jeg i dag har tilbragt fire timer på Gardemoen fordi et eller annet idiotisk kvinnfolk på en flight fra Riga ikke klarte å gå riktig vei da hun skulle av flyet, kom jeg hjem til følgende oppsiktsvekkende nyhet brought to you by VG:

Paal Flaata har blitt jaget i Londons gater fordi jenter tar feil av ham og Morten Harket.

Mannen ser ut som en dass. Morten Harket er pen.
"- Personlig visste ikke hvem fyren var en gang. Herlig. For øvrig må jeg si at vi er vel ganske forskjellige personer, var svaret til Flaata."

'Nuff said.

I morgen skal jeg nok en gang ut på byvandring med den svensktalende bølingen. Regner med at jeg er tilsnakkelig sånn ca medio søndag.

Everyday Is Exactly The Same?

Nine Inch Nails har vært en konstant i mitt liv siden jeg var 18. Trent Reznor er med andre ord den mann jeg ikke deler gener med som lengst har vært en del av mitt nåværende liv.

I can feel their eyes are watching
in case I lose myself again.
Sometimes I think I'm happy here.

Sometimes, yet I still pretend.

I can't remember how this got started,
but I can tell you exactly how it will end.

Right Here, Right Now

Liten update på livet i generellhet:

På onsdag ble det klart at jeg i januar får ny stillingstittel og -beskrivelse. Kollega og venn Lotta får forhåpentligvis også ny stilling litt på siden av teamet, hvilket vil gjøre at mine ambisjoner ikke går ut over vennskapet. Det avgjøres i desember, så jeg har litt hastverk for å bli ferdig med de neste ukene.

I dag må jeg ut og kjøpe tynnbunnet kjele, mitt bidrag til nevnte Lottas innflyttingsfest i kveld. Allerede under mine første arbeidsdager i Finland var det noe som gled på plass mellom meg og Lotta, og jeg har blitt fullstendig adoptert av henne og hennes svensktalende vennekrets. Må si det føles litt trygt i dette konsonantfylte landet. Jeg tilbragte mesteparten av sommeren i år med å hoppe fra øy til øy og sommersted til sommersted med denne gjengen, og satt et par nye pers'er i øldrikking og moro. Det er i blant litt som å være tilbake på VGS, slik VGS burde vært, og det er fint å ha det sosiale på plass ved siden av den tidkrevende jobben.

For et par dager siden så jeg en video på en av de finske tv-kanalene som falt i smak. Fikk ikke med meg de første sekundene av den, og overraskelsen var stor da det mot slutten ble klart at den nyfunne låten tilhørte Take That. Men what the heck, jeg har alltid vært litt mainstream, og den nye skiva deres viser seg å være ganske bra.

Jeg gleder meg til jul. Det blir godt å komme en tur til Örebro igjen, jeg savner Tassen så mye i blant at det river i meg. Lenge siden jeg har sett familien også, så det blir bra. Mellomdagene skal tilbringes hos familien Fanuelsen og på kontoret vårt i Asker, ålreit å slippe å reise tilbake til Espoo for å jobbe de tre dagene før nyttårsaften.

Apropos sistnevnte festlighet så ser det ut til at vi nok et år klarer å samle vennekretsen. Etter de siste årenes suksess har nyttårsaften blitt et av årets høydepunkter. Et annet høydepunkt har for meg de siste fire årene vært Arvikafestivalen, og neste sommer braker det løs igjen. Vidar har gjort en fantastisk jobb med å sikre oss hotellrom i sentrum igjen, så jeg gleder meg så fælt at jeg nesten ikke kan tenke på det, selv om de ikke har sluppet et eneste band ennå.

Overall så behandler livet meg veldig, veldig bra :)

Til slutt, et sitat fra A Long Way Down av Nick Hornby. En av hovedpersonene har akkurat forsøkt å introdusere de andre for Nick Drake, og fått lite engasjerte tilbakemeldinger:

"I wondered whether it would be possible to punch both of them out simultaneously, but rejected the idea on the grounds that it would all be over too quickly, and there wouldn't be enough pain involved. I'd want to keep on pummelling them after they were down, which would mean doing them one at a time. It's music rage, which is like road rage, only more righteous. When you get road rage, a tiny part of you knows you're being a jerk, but when you get music rage, you're carrying out the will of God, and God wants these people dead."