Somebody Tell Me...

De siste ukene har bragt med seg enda litt mer jobb enn hva normalt er, samt Hannes 30-årsdag. Sistnevnte begivenhet var i høy grad å foretrekke :-)

Sjefen min har vært sykemeldt et par uker, men er nå tilbake i action. Om fire dager avslutter vi nok en suveren salgsmåned, og det begynner å merkes på energinivået at jeg ikke har hatt ferie på et halvt års tid. Reiser til Kina 18. november med moder'n på slep, det blir deilig å koble av litt. Har ikke tenkt til å ta med laptopen (får se om den beslutningen endres når det nærmer seg), og vi skal endog tilbringe et par dager på strand! Skal dessuten spise biffstrimler til jeg velter.

De mest dominante innslagene i de siste ukenes playlister har vært litt utenom normalen;
Natasha Bedingfield - Soulmate
Sarah McLachlan - Building a mystery
Beyonce - Ring the alarm
Hellogoodbye - Here (In your arms)
Apocalyptica - Bittersweet
Charlotte Martin - Everytime it rains

Something's Always Wrong

I dag har jeg vært på IKEA tre ganger. "Hvorfor i all verden utsette seg for noe slikt på en lørdag?", ville en kanskje kunne spørre seg, men svaret er smertelig enkelt. Jeg er en 1.60 høy dame uten lassevis av armmuskulatur, som ikke klarer å bære særlig mye stæsj av gangen. I dag har det forvoldet at jeg to ganger har sett meg tvunget til å gå til kassen, betale, bære ting ut til bilen, og gå tilbake inn i helveteshullet som er IKEA på en lørdag.

"Hva skyldes dette anfallet?", kan en visserlig også spørre seg. I og med at jeg har vært så sykt lite hjemme de siste månedene har alle mine prosjekter hva leiligheten angår falt helt i grus, så jeg fant ut at om jeg skulle få gjort noe var det bare å sette i gang. Jeg har kjøpt nattbord, nye gardiner til alle rom, en lenestol, to avlastningsstoler til soverommet, tepper til alle rom inkludert et digert et til stua (ikke fra IKEA), gardintrapp, hundreogørten dingser og to planter. Jeg kommer til å være støl en uke.