torsdag, august 23, 2007

And It Hurts With Every Heartbeat

Svenske Kleerup har fått med seg Robyn på singelen With Every Heartbeat, og jeg elsker den. Gode låter er helt klart bedre enn at Will.I.Am vrenger fra seg låter om mora di, og Timbaland mishandler alt hva språk heter i The Way I Are. Irriterende nok tror jeg at jeg har litt sansen for den siste singelen til Kanye West, men ikke si det til noen! (Etter et par dager til kan jeg si med sikkerhet at jeg liker Stronger, som er Kanyes omarbeidede versjon av Daft Punks Harder, Better, Faster, Stronger. Låta er løftet med tonnevis av hakk, og sitter fint. Det er ingen hemmelighet at jeg synes Daft Punk er så kjedelige at det skriker rundt hushjørnene, men låta i seg selv er helt ålreit... bare gjort mye bedre av West.)

I går raste den sykeste tordenstormen jeg har sett over Helsinki. Det ble helt bekmørkt, og lynene zigzaget seg over himmelen i intrikate mønstre... og det hele var ganske fascinerende helt til det ble mørkt _overalt_. All strøm og telefoni forsvant på kontoret, alle ulagrede dokumenter gikk føyken, og serveren gikk på en smell de fremdeles ikke har klart å reparere. Inne i byen gikk også det som var av strøm, med det resultat at våre ni norske forhandlere som i samme sekund var på vei ned til Vantaa i et fly fikk seg et aldri så lite støkk da byen under dem plutselig forsvant fra kartet. Nødalarmen gikk, men i og med at alle radiokanaler også var døde var man ikke klar over hva som egentlig foregikk rundt omkring. I det store hele var Helsinki litt ute og kjørte i går.

I dag har jeg tilbragt dagen på treningssenteret vårt utenfor byen, der nettforbindelsen i det minste var oppe, så jeg fikk gjort noe. Dagen ble allikevel ganske kort, hvilket var like greit etter gårsdagens middag med forhandlerne med påfølgende drinker i sentrum. En dag til på kontoret nå, så braker det løs med systemtestingen i Amsterdam. Reiser nedover på søndag og reiser til og fra hele september. I det minste kommer måneden til å gå fort :)

lørdag, august 11, 2007

A Sorta Fairytale

Per Ivar og Marte giftet seg i hagen sin på Vålerenga lørdag 4. august.
Det var Erlends tredje tur til pers som forlover, og min første opplevelse med borgerlig vielse, og vi gledet oss veldig... førstnevnte muligens med noe høyere sommerfuglfaktor.

Selv om været var litt i det kalde hjørnet var det en fin dag uten regn, og Erlend og Trond var nok heller glade for at de slapp å smelte bort i bunadene sine. Per Ivar, noe merket av den siste tidens sykdomsopplevelser, hadde fått lov av bygdelege Ola å droppe antibiotikaen en dag for tidlig, og var etter sigende langt mer opplagt enn på lenge. Bruden var helt fortryllende, og selv om Marte i seg selv er en heller vakker ung frøken tror jeg det var mange som sukket litt lengtende etter kjolen hun hadde på :)
Vielsen var kort, men fin, og den påfølgende middagen ble velsignet av flere gode talere samt god mat. Jeg og Erlend tok en relativt tidlig kveld etter å ha gått berserk ved kakebordet, og var tilbake i Sandvika 03:00, mens brudeparet festet natten gjennom. Dagen etter bragte oss begge tilbake til våre respektive hjemland, og tilsvarende langt fra hverandre.

Jeg håper fremtiden til Per Ivar og Marte tar dem med til uttallige, spennende steder, og tilbake igjen i god behold. Og så håper jeg at litt av lykken vi så den 4. august blir noe vi kan ta med oss til vi kan fortsette å bygge vår fremtid.

onsdag, august 01, 2007

I Grow Roses In The Dark

Jeg er lykkelig!
I fjor våknet jeg plutselig en dag og husket hele teksten til Internal Call av Stroke, og i løpet av få timer hadde jeg skaffet meg alle eksemplarene jeg kunne finne på amazon, skiver jeg i ettertid flittig har distribuert til alle verdens hjørner. I dag, i det jeg satt meg ned til å spise middag, husket jeg plutselig Sunroseblackhole av Autopulver! Altså, denne gangen husket jeg ikke hvordan låta gikk, men jeg husket hva den het! Autopulver sluttet å leke for årevis siden, og det er er klin umulig å oppdrive annet en F-Words, skiva låta jeg i årevis har lengtet etter _ikke_ er på. Men i dag altså, husket jeg plutselig hva den het. Litt heftig masing på LastFM, og vips!, jeg er nå den heldige innehaver av låta på mp3.

Hvorfor gjør denne meg så blid? Refrenget. Ok, men det er mange låter med bra refreng? Joa.
Denne låta fikk jeg opprinnelig av Alexander Limi, ikke lenge etter at jeg kom til Oslo. Det i seg selv er ikke noe oppsiktsvekkende, men sammen med Internal Call, som kom fra samme kilde, utgjorde den i et halvt års tid selve støttepilarene i min reisemusikk. Hver gang jeg satt meg ned på en buss eller trikk i Oslo for å reise til jobben på NKS, hjem til Vogts gate eller til Grensen 9 var en av dem kort tid etter på vei gjennom ledninger og inn i mine ører.

Sunroseblackhole er fersk utdannelse, nye fantastiske venner, blomstrende musikkjærlighet, ny og høyt elsket by, høst, løv som faller, regn og storm, smått begynnende konturer av en karriere, lønninger oppdrukket på So What!, Porsgrunnsjenta som forsvant, en voldsom mengde pur livsglede og viten om at jeg aldri hadde sett for meg at tilværelsen kunne være så FABELAKTIG. Jeg trenger bare å lukke øynene når jeg hører den igjen nå for å være tilbake på trikken, tittende ut av vinduet med et fantastisk stort glis i ansiktet.

Jeg tror aldri jeg har vært så satt ut over hvor glad jeg er i musikk før :D

http://rapidshare.com/files/46388971/05-Sunroseblackhole.mp3.html