Are You Ready For The Shit To Hit?

Denne helgen skulle jeg oversette brukermanual. Det viste seg at denne aktiviteten kom ganske nært det å skrive eksamensoppgave, hvilket har medført at alt mulig annet har vært veldig mye mer interessant. Jeg har blant annet laget fløtegratinerte poteter for første gang i mitt liv, samt reist på handletur utelukkende for å finne en ny neglelakk. Jeg. Har. Shoppet. Etter. Neglelakk. omg.

Crash viste seg å være en fabelaktig film, om enn noe smertefull for min sarte sjel. The Fog er ikke nødvendigvis den beste skrekkisen jeg har sett, selv om Supermann-duden gjorde helt grei figur sånn utseendemessig. Chicken Little... tja, ikke _såååå_ morsom.

Neglelakken er for øvrig metallic rød, i en veldig dyp, julete farge. Helt nydelig, om jeg får si det selv, og det hjelper selvfølgelig at jeg ikke lenger biter negler. Eller røyker. Gid, som jeg har skjerpet meg :p

Jeg skal bruke resten av kvelden på å late som om jeg ikke fremdeles har igjen halvparten av oversettelsen min og som om jeg ikke akkurat har blogget om neglelakk. Tross alt er det _veldig_ viktig for meg akkurat nå at jeg får katalogisert de siste CD-kjøpene, og dessuten bør jeg legge meg tidlig for å orke neste uke. Jepp. *kremt*

Pineapple Head

Herreminhatt!
Denne helgen skal jeg oversette en 80 siders brukermanual fra engelsk til norsk. Det blir jommen meg morsomt! ...vel, uansett er det altfor kaldt til å være utendørs, så jeg får bite tenna sammen og få det overstått.

Neste uke blir helt fjern. Mandag er relativt vanlig arbeidsdag, bortsett fra at det siste møtet begynner klokken seks på kvelden. Tirsdag er heldagsmøtedag med Supply Chain Management fra Newcastle, før jeg må haste avsted til flyplassen for å rekke flyet som går til Stockholm 18:10. Der skal jeg finne hotellet mitt i Upplands Väsby, der jeg skal sove noen timer før jeg 05:40 onsdag morgen skal videre til Herez i Spania for å overvære QASHQAI-lanseringen, der jeg forhåpentligvis får et par dagers plussgrader. Torsdag kveld bærer det tilbake til Helsinki via Stockholm, og jeg lander på Vantaa 23:15. Når jeg kommer hjem må jeg pakke, for dagen etter skal jeg rett fra en møtefylt arbeidsdag til flyplassen for å rekke å komme meg til Oslo der jeg skal tilbringe helgen før jeg reiser hjem igjen søndag kveld. Nært forestående slag med en twist of hjerteinfarkt? Ja, det måtte jeg mene!

Jeg tror sånn i øvrig at Finn-gutta var litt i Beatles-hjørnet da de skrev Not The Girl You Think You Are...

Let's Go Live Like Sunday Morning Cartoons

Har jeg glemt å fortelle i det siste hvor glad jeg er i livet mitt?

De første alkoholenhetene etter nyttår er konsumert, uten røyk. Slet litt ved tre anledninger, men overbevisningen ser ut til å sitte bedre enn jeg har gitt den cred for. Det er helt enkelt ikke aktuelt å noen gang røyke igjen, livet er for kort som det er og jeg har ikke tid til å dø av noe så dumt som inhalering av røyken fra brennende plantemateriale. Klarte meg fint gjennom uten å engang trenge overtalelse fra noen. Skal nok fremdeles ta det litt med ro med partylivet en stund fremover, dog.

Lørdag og natt til i dag ble tilbragt ved Vanajanlinna, en gammel herregård en og en halv times kjøring nord for Helsinki. NNE feiret ettårsdag med alle ansatte uten partnere, og det ble selvfølgelig en heidundrende fest. Det skal de ha, disse folkene jeg jobber for, de kan det med å arrangere firmaevents. Jeg har hatt den morsomste helgen jeg kan huske å ha hatt i evigheter, og den ble rundet av med at jeg og finansdirektøren vår på bussen hjem fant ut at vi ikke _bare_ kommer veldig godt overens sånn generelt sett, vi deler også en litt over snittet fanatisk kjærlighet for musikk. Har lovet å sette sammen et par kompilasjoner for ham, så nå har jeg noe å henge fingrene i :)

Leirdueskyting er gøy, men morsomst når man har hagler som faktisk passer til en 1.60 høy dame. Helgens hagler var litt i overkant tilpasset menn :p Jeg har også spilt snegolf og utforsket hvor mye det faktisk har å si for psyken (og lattermusklene) om man bare snur litt på ballen, selv om den er helt rund og således lik fra alle kanter. Jeg har malt akrylbilder på lerett med to veldig artistisk anlagte ettermarkedsgutter, spist fabelaktig mat, tapt liksompenger i poker og danset så mye at jeg kommer til å ha vondt i føttene en uke. Har dessuten prøvekjørt både Qashqai og Murano på en helt _fabelaktig_ løype, og må si jeg ikke ville lagt meg ned og dødd om noen mente jeg burde bytte ut Micraen med en Murano :D

Meaning of 8 av Cloud Cult fortsetter å vokse på meg, og de andre skivene tar form. Den siste til Arcade Fire trenger litt øving, men Head Automatica har tatt seg grundig opp etter at jeg opprinnelig avskrev Popaganda da den kom i fjor. Om under to uker skal jeg tilbringe et par timer på Gardemoen mens jeg venter på innkommende reisegods fra det fjerne Østen. Hjernen klarer ikke å favne rundt hvordan livet mitt skulle kunne bli stort bedre enn hva det er.

2x2x2

Det finnes musikk som gjør meg entusiastisk, og så finnes det _musikk_ som gjør meg _entusiastisk_. Cloud Cult gjør meg tilnærmet ekstatisk. Jeg fant ut at Erlend var med i Underskog-gruppen på LastFM, fulgte gruppen og endte opp hos dens founder, som forrige uke spilte Cloud Cult relativt mange ganger. Syk og plaget av kjedsommelighet som jeg var, tenkte jeg at jeg skulle finne ut hva dette var for noe. Jackpot!

Cloud Cult er et amerikansk indieband som har et mål med indieheten sin. Brennende miljøinteresse har gjort at de har valgt å stå helt på egen hånd for å kunne bruke størst mulig del av det de får inn på platesalget til miljøtiltak. Jeg synes det er kulere ting å bruke indiepenga sine på enn narkotiske stoffer. En annen ting jeg ikke er bortskjemt med fra indieband er materialmengden på platene. Låtene er ikke overdrevent lange for å romme intetsigende gitarsoloer man har hørt hundre ganger før, uten er rett på sak og av god kvalitet. Platene inneholder fra 14 til 25 spor, og selv om det kan se litt skremmende langt ut når man laster det over i Winampen så er man veldig glad for at det ikke er over ennå når man kommer til spor nummer 9.

I april kommer bandet med en ny skive: The Meaning of 8
Denne går å finne på nett, og bare for at folk skal bli kjent med bandet ville jeg oppfordre til hemningsløs nedlasting. Det er så _sjelden_ jeg finner noe merket "indie" som faktisk gir den rette følelsen av å være noe annerledes og litt uoppdaget, men her er den helt på plass. Av tidligere skiver finnes Advice From The Happy Hippopotamus (2005), Aurora Borealis (2004), They Live On The Sun (2003) og Who Killed Puck (2000), hvorav jeg ikke er ferdig med å gjøre meg opp en mening bortsett fra at AB er like fabelaktig som The Meaning of 8.

Hvordan beskrive lyden? Elektronisk indierock? Jeg leste en kommentar som kalte dem elektronika-versjonen av Arcade Fire. Det er jeg vel ikke helt enig i, men det er mye Postal Service-tendenser her, samtidig som det også er Band of Horses, Camera Obscura, Of Montreal, Head Automatica og fryktelig mye annet bra, uten at noe høres knabbet ut. Som sagt, det meste kalt indie er ganske likt alt annet kalt indie, men dette er verdt en gjennomlytting. Denne oppdagelsen er muligens det aller beste 2007 vil ha å by på, og jeg blir i sånt fall ikke skuffet.