Even If You Know Me, Don't Say Hello

Etter å ha krøpet tilbake til virkeligheten fra influensaens klamme grep har jeg hatt en helt fantastisk uke. Vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg blir arbeidsledig en vakker dag, jeg ville gått på veggen og revet av meg håret innen få uker, tror jeg.

Dette er den første ettermiddagen av tre ukers ferie, og jeg vet ikke riktig hva jeg skal ta meg til. Min kjære mor lander på Vantaa i totiden i morgen, så det er ikke aktuellt med noen større spillopper i dag. I morgen kveld blir hun dog overlatt til seg selv her i Tapiola mens jeg drar på innflyttingsfest i byen. Dumt å legge ut på lange flyreiser uten en grundig baksmell under topplokket ;)

Et par endringer har blitt gjort til ønsket reiserute, men jeg tror det blir bra. Lurer på hvor mange dager det tar før hjernen min skjønner at den ikke trenger å våkne av seg selv hvis ikke vekkerklokken ringer... vel, det tar vel sikkert jetlagen seg av, som vanlig. Etter ferien er det så mye, mye, mye som må tenkes gjennom og bestemmes at jeg nesten får pusteproblemer. Men først, ferie.

Catch you on the flip side!

Let Me Take You On A Trip

KinaKinaKinaKina!

Jeg drømmer om biffstrimler (var det noen som nevnte avhengighetsdannende smakforsterkere?) og kjenner pulsen som er så fundamentalt annerledes enn vår vestlige trenge seg på allerede.

Dette er foreløpig ønsket reiseplan:

19.-22. november - Beijing

23. november - Nattog til Suzhou, dagen der, hotell i Suzhou

24. november - dagen i Suzhou (sightseeing med Gao Lei?)

25. november - tog til Hangzhou på morgenen, buss videre til Chang Hua, buss videre til Tai Ping Qiao, innsjekking på hotell, Whitehorse Cliff og Lao Dui Xi.

26. november - Tilbake til Hangzhou, innsjekking på hotell, Vestsjøen

27. november - På morgenen tog til Shanghai og innsjekking på hotell, gamlebyen, kveld ved The Bund ved Huangpoelven

28. november - Shanghai (Erlend flyr til Beijing tidlig på morgenen)

29. november - Shanghai

30. november - tidlig fly til Beijing

1.-5. desember - Beijing

Jag Har Rätt, Jag Har Rätt, Du Har Fel

Søndag kveld denne helgen var jeg og så premieren av Kents turné i Helsinki Kultuuritallo (ellernoslikt, det betyr kulturhus men jeg vet ikke helt hvor det ligger så Lotta måtte kjøre bilen). Har sett Kent to eller tre ganger før (minst to, men husker ikke om jeg har sett dem tre), men denne var bedre. De var litt mer rocka, litt mer velprodusert og litt mer DM. Bilde- og lysshowet var også fint, og det var særs behagelig å tilbringe noen timer i en så godt som utelukkende svenskspråklig lomme av Finland, der selv jakkeopphenging og bruskjøping foregikk på svensk.

Resten av uken skal det jobbes og visumeres. Reiser til Kina om under to uker. Har ikke rukket tenke så mye over det, men det blir gudsforlatt fint å få litt ferie. Er sliten, og tålmodigheten begynner å bli tynnslitt både med det ene og det andre. Etterpå kommer jula, og den skulle jeg virkelig ønske man kunne hoppet over i år.

Ellers driver folk og får barn både i øst og i vest, og de som ikke har trykket ut noen ennå driver og impregnerer seg. Det er rene universalbabyboomen på gang, og det skremmer selvfølgelig vettet av slike som meg. Nei, trøste seg til blødende magesår og stressrynker rundt øya.

Nå skal jeg høre Mannen i den vita hatten (16 år senare) tredve ganger på repeat og deretter hoppe til køys. Kiitos, kiitos, moi, moi!