Don't Be Scared Of Anything At All

Som regel gidder man ikke se på videoer som postes, men tro meg, denne er verdt det. Du blir et litt gladere menneske av å se den. Hvem som helst må smelte når de finner tilbake til hverandre på slutten :D

Even The Wrong Words Seem To Rhyme

Det begynner så smått å bli vår i Finland, selv om været hadde en liten hukommelsesluke med voldsom snestorm her i helgen. Jeg koser meg sånn generelt sett gløgg ihjel med at varmen er på vei tilbake. Byttet bil for et par dager siden, og det kan virke som om den er ganske fornøyd med å ha sluppet unna utenetter med tjue minusgrader. Den er i hvert fall ganske mange hakk sprekere enn den forrige :)

I dag, på vei hjem fra jobb, ble jeg grepet av to spontane innfall:
1. Finne en ny Shell-stasjon. Jobben betaler drivstoff for meg, men til nå har jeg bare visst om en stasjon i gokk og derfor vært helt stressa hver gang drivstofftelleren har vært litt vel langt til venstre. Den nye stasjonen er min venn.
2. Starte arbeidet med å komme i form til bikinisesongen. De siste månedene har jeg gravd meg håpløst langt ned i unnskyldninger om mye jobb, men den duger ikke. Vi har tilogmed treningsstudio i kjeller'n på jobb! Makan til vås. Magemusklene mine ser dog ikke det minste frem til morgendagen.

I øvrig kjøpte vi billetter til The Killers i Helsinki igår. Gleder meg skakk, sammen med Metallica og Arvika er musikksommeren relativt greit sikret. Fikk dessuten bekreftet at jeg må til Oslo på fredag og mandag, så Damien Rice-konserten jeg trodde jeg måtte skippe på fredag er også i boks. Skal prøve å komme meg til Porsgrunn over helgen, har ikke vært på besøk hos mamma på nesten to år.

Påskeferie blir vidunderlig, som alltid. Flyr SAS via Stockholm denne gang, nyåpnet rute. Laos-turen mangler fremdeles et par flybilletter for å være helt i boks, men det bør ordne seg. Vi flyr Beijing-Kunming-Jinghong, og tar buss derfra til Mengla. Derfra går ferden videre over grensen før vi tilbringer noen dager i Luang Nam Tha og så reiser videre til Luang Prabang, der reisen avsluttes i det vi må tilbake til Beijing for å dra på firmatur med Ethos. Må begynne å tygge malariatabletter om en ukes tid, og må huske å skaffe fornyet visum til Kina. Kjenner jeg meg selv rett blir det nok et siste-liten-prosjekt. Når jeg kommer tilbake fra Kina er det vår i Tallinn, så da passer det fint å reise dit og oppdra vårt nye kontor :D

Jeg har vært for opptatt til å tenke over det i det siste, men jeg _elsker_ livet mitt!
Håper alle har det bra :)

Bite The Hand That Feeds

Noe jeg ikke gjør særlig ofte er å lage mat etter oppskrift. Jeg har mine spesialiteter, men de sitter i fingerspissene og krever ikke at jeg titter i en bok først. Som oftest foretrekker jeg også å improvisere dersom jeg skal lage noe nytt, selvfølgelig med varierende resultat. Generelt sett lager jeg ikke mat så veldig ofte, blir litt lite tid til det, og det går beklageligvis altfor mye i diverse ferdigproduserte retter.

I går ble jeg imidlertid inspirert (får alltid merkelige cravings dagen derpå), og søkte opp en oppskrift på Gongbao Jiding (kylling woket med peanøtter, vårløk, chilli og en helt sykt god saus), samt en på biffstrimler med chilli Szechuan style. Jeg var i butikken og kjøpte ting som sesamolje, østerssaus, lys soya, hvit balsamicoedikk, sitrongress, vannkastanjer, knust ingefær og tørkede chilli. Damen i kassen så litt ut som om jeg umulig kunne være klar over hva det var jeg hadde shoppet, og det hjalp vel neppe at resten av innholdet i handlekurven besto av gammel Gouda-ost, et kjempestort stykke Manchego, smøreost med kantareller, ørten typer salat, kjeks og baguetter, samt tre liter melk og to frossenpizza. :)

I dag blir det grønn salat med pesto, manchego _og_ feta til frokost, samt biffstrimler til middag. Jeg vet at navnene på de kinesiske rettene ikke i det hele tatt lar dem komme til sin rett, for kinesisk mat slik kinesisk mat _skal_ være er helt enkelt paradis på jord når vi snakker matlaging. Det _eneste_ negative med at Erlend en vakker dag er ferdig i Beijing er at det blir vanskeligere å få jevnlig tilgang til de utrolige kulinariske opplevelsene.

Uansett, dersom du skulle føle deg fristet til å prøve, så finner du oppskriften til kyllingen her. Biffen må jeg teste selv først, jeg har en følelse av at jeg vanskelig kommer til å få den til med noe særlig godt resultat uten en wok og åpen ild, og slikt skal man jo som kjent ikke leke med i stugu.

All Things Go

Sufjan Stevens - Chicago
For et tullete navn, egentlig. Sufjan, altså. Låta namedroppes for øvrig i Snow Patrol - Hands Open. Dagens trivia.

Jeg er fyllesjuk, trøtt og savner kjæresten min. Usedvanlig mye fjolleri på en gang, synes jeg. Da jeg gikk ut døren for å dra på jobb i går holdt jeg på å gå rett på en hare. Fasanene har ikke dukket opp ennå, men jeg håper de skal bo utenfor her i sommer også, selv om de bråker litt i overkant mye på morgenkvisten. Ingen fuglefadeser i stuen i det siste, men jeg hadde et ekorn på balkongen forrige helg. Bildet er fra forrige sommer og forestiller bygget jeg bor i.

Kommende uke skal vi kurse forhandlerne i ny versjon av bilbestillingssystemet, teste overføringen av baltiske data til vår mainframe, lære opp en dansk og en baltisk koordinator (håper sistnevnte prater engelsk), håndtere stadig økende arbeidsmengde og prøve å la være å tenke på at det fremdeles er fryktelig lenge til 5. april. Den 7. skal vi til Laos. Juhu :)

www.usammenhengendeRus.com

Press Play

Normalt sett er dobbelthake et tegn på at man lever det gode liv i en viss grad. I mitt tilfelle er det et resultat av for lange arbeidsdager og for mye pizza og kaffe. Dog var P Diddys tidligere omtalte Black Party en særdeles underholdende affære. På bildet står jeg ved siden av Sebastien, salgssjefen vår (dvs min daglige partner in crime), Miia, en av mine to beste venner her i Finland, og Timo, en kar fra finans som jeg egentlig ikke kjenner så godt men som har et godt øye til Miia :)

Det var nok litt mye fotografer, silikon og bling til at jeg ville følt meg vel i en slik setting helt uten videre, men det faktum at Nissan hadde egen lounge med gratis drikke førte selvfølgelig til en heidundrende firmafest :D

R U Invited?

Nissan QASHQAI sponser P Diddys Black Party her i Helsinki førstkommende fredag, og forrige helg ble festen rangert som the place to be i Finland i år nest etter Melodi Grand Prix. De kuleste av de kule er fløyet inn fra Stockholm for å dekke over det faktum at ikke alle finner er så hip(hop)pe at det gjør noe, og fiffen (samt såpeoperastjernene) har ringt resepsjonen vår ned de siste dagene for å finne ut om de står på gjestelista. Beklageligvis for dem er gjestelista ganske eksklusiv. Den inkluderer nemlig *trommevirvel* MEG!

Høhø :D
Jeg gleder meg som en unge!
(Er bare litt stresset fordi jeg i morgen etter jobb må ut og finne en sort topp med noe bling.)

Happy Birthday To You!

17.02.07 hadde folk blitt fløyet inn fra både det ene og det andre utlandet i anledning Per Ivars 30-årsdag. Vi hadde kanskje ventet at han hadde forstått at noe var i gjære, men neida. Verdens mest overraskede mann var et faktum, og det ble en flott kveld på Soria Moria i Oslo.


















My dude :)














Meg og Ole Johan.














Meg og Erlend.














"Synes ikke du også det?"
"Jepp!"
*sett inn veldig overbevisende nikking her og husk å ignorere Ole Johan i størst mulig grad*

Crash! Boom! Bang!

Leirdueskyting på Vanajanlinna 03.02.07.