fredag, november 16, 2007

Even If You Know Me, Don't Say Hello

Etter å ha krøpet tilbake til virkeligheten fra influensaens klamme grep har jeg hatt en helt fantastisk uke. Vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg blir arbeidsledig en vakker dag, jeg ville gått på veggen og revet av meg håret innen få uker, tror jeg.

Dette er den første ettermiddagen av tre ukers ferie, og jeg vet ikke riktig hva jeg skal ta meg til. Min kjære mor lander på Vantaa i totiden i morgen, så det er ikke aktuellt med noen større spillopper i dag. I morgen kveld blir hun dog overlatt til seg selv her i Tapiola mens jeg drar på innflyttingsfest i byen. Dumt å legge ut på lange flyreiser uten en grundig baksmell under topplokket ;)

Et par endringer har blitt gjort til ønsket reiserute, men jeg tror det blir bra. Lurer på hvor mange dager det tar før hjernen min skjønner at den ikke trenger å våkne av seg selv hvis ikke vekkerklokken ringer... vel, det tar vel sikkert jetlagen seg av, som vanlig. Etter ferien er det så mye, mye, mye som må tenkes gjennom og bestemmes at jeg nesten får pusteproblemer. Men først, ferie.

Catch you on the flip side!

2 kommentarer:

ida sa...

Jeg var arbeidsledig en hel sommer, takket være sjefer som tenkte: "Nå går det så rævva at vi infører nye og rådyre konsepter hver uke og håper et av dem funker". Tror faktisk jeg ble litt smårar mot slutten. Anbefales ikke.

C sa...

Nei, jeg har en følelse av at det ikke ville passe meg særlig godt. Det er greit å ha noe å henge fingra i, selv om man kanskje ikke trenger jobbe seg i hjel :)